Og slik ble JEG aktiv i LKB
For vel ett år siden ble jeg oppringt da det var tid for valg av nytt styre i foreningen. En hyggelig dame spurte pent om jeg kunne være interessert i å hjelpe. Siden jeg har 4 barn godt under pubertetsstadiet, driver egen familiebarnehage og er privatsjåfør nesten hver ettermiddag, var det klart at jeg svarte: "… har du noen andre du kan spørre?"
"Ja nå er det ikke mange igjen på listen" svarte hun og fortalte om de vervene som var ledig. Da hun nevnte å sitte i valgkomite og ringe medlemmene om ett år, sa jeg det var greit.
Lenge til, tenkte jeg…
Julekort kom, og det gikk opp for meg at året var gått – allerede. Og jeg som fortsatt hadde det travelt og i tillegg var blitt student på deltid?
Sammen med Esther skulle jeg dele medlemslisten for å ringe rundt. Jeg var ved godt mot, for jeg hadde jo sagt ja i fjor.
Vel, enkelt var det nå ikke, men mange hyggelige damer møtte meg i telefonen.
Heldigvis klarte vi å få en del positive svar, og da perioden før valget var nesten omme manglet vi bare en vara, en valgkomite og nestleder.
Da kom en innbydelse fra Styret: Velkommen til spillkveld på Nesttun.
Spillkveld? Jeg hadde aldri på mine 10 år som medlem blitt med på noe som helst i regi av LKB. Ikke av manglende interesse, men fordi jeg ikke kjente noen.
Spillkveld? Jeg smakte på ordet. Mennesker, kanskje noen flere som vil sitte i styret? Kanskje smart å bli med på noe som er så uformelt. Vi fikk ta barn med også, så da var det ingen sak tenkte jeg. To av mine barn ble med; gutt på 11 og jente på 5. Det regnet trollkjerringer, men det gjorde ingenting når vi skulle sitte tørt inne.
Vi ble møtt av hyggelige mennesker umiddelbart. Barna fant andre barn å leke gjemsel med etter et spill eller to med mor. Pizza ble servert og kake til dessert.
Det var jo ingen sak å være med på noe i regi av LKB!
Det ble ikke til at jeg spurte om noen ville være med i styret, det viste seg at de som kom på tilstelningen hadde sittet i styret før.
Det jeg imidlertid bestemte meg for var å bli med i styret selv..!
Etter dette stilte jeg på årsmøtet. Her ble jeg valgt til sekretær, og fikk under møtet sagt litt om hvordan jeg som medlem hadde følt det vanskelig å stille opp på noe i regi av LKB.
Nå noen få måneder senere har jeg deltatt på 2 møter, vært med på sommerfest og sist, i midten av juni, blitt med på grilltur i skjærgården ved Os. Det rare er imidlertid, at flere av de jeg har møtt gjennom LKB har jeg møtt før, sett i lokalmiljøet eller kjenner familien til. Snakk om liten verden.
Vel, mitt budskap her er: LKB er for DEG også. Om du føler du har mange venner fra før, ta dem med. Om du har lyst å møte glade damer med lett humor, kom.
Har du lyst å bidra med styre og stell, er det nye sjanser allerede neste år.
LKB er for alle damer, tør jeg påstå, fra de med vedvarende plager til oss som er mindre plaget med bekkenet etter svangerskap og fødsel. Selv har jeg i alle fall stor glede av å møte nye mennesker.
Synes du det er vanskelig å komme alene? Ring og be med en venninne. Det er hyggelig å treffes og husk; bekkendamer snakker om alt annet enn bekken når de møtes, men de vet hvor de skal hente hjelp og støtte når det trengs.
Gleder meg til å møte deg også… Tina Herrevold, Os