På et tidspunkt da en familie skulle glede seg over at et nytt liv er i vente, opplever hun i stedet smerter, gangvansker og praktiske problemer. Mange kan ikke gå uten krykker, noen må bruke rullestol. Noen kan ikke en gang løfte sitt eget barn eller ta ansvar i husholdningen. De fleste blir heldigvis friske igjen, men altfor mange blir kronisk skadde.

Bekkenløsningplager er en lidelse som rammer kvinner tidlig i karriereløpet. Noen av dem kommer aldri tilbake til arbeidslivet. Dette er et tap for kvinnen selv, for familien hennes og for samfunnet totalt sett.

Tidligere var bekkenløsningsplager en ikke-eksisterende medisinsk tilstand (kalt lumbago, korsryggsmerter, o.l.). De rammede kvinnene og deres familier hadde ingen medisinske eller sosiale rettigheter verken i Norge eller ellers i verden. I dag er situasjonen ganske annerledes, og dette er i stor grad takket være Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB). Men, det er langt igjen til målet vårt, som er å gjøre oss selv overflødige som organisasjon. Dette har de greid i Nederland, der man har fått en sammenhengende behandlingskjede fra diagnose til rehabilitering. LKB har nå et samarbeid med den danske foreningen FOB ( Foreningen til Opplysning om Bækkenløsning).

Her i landet opplever vi stadig stor mangel på kunnskap både blant politikere, helsepersonell – allmennleger, føde- og barselavdelinger, helsestasjoner, fysioterapeuter, m.v. – personell i NAV, arbeidsgivere og ikke minst i befolkningen generelt. Dette medfører mye mistenkeliggjøring og altfor mye manglende behandling og feilbehandling. For eksempel er det fortsatt mange som tror at bekkenløsningsplager er et utelukkende norsk/nordisk problem, forårsaket av måten nordiske kvinner beveger seg på.

Det man kan si med sikkerhet er at tidlig behandling, individuelt tilpasset behandling og riktig behandling er svært viktig. Dette må kombineres med tilstrekkelig avlastning og hvile, samt riktige hjelpemidler. Dette er dessverre ikke et tilbud til alle norske kvinner med bekkenløsningsproblemer i dag.

Det er viktig både individuelt og samfunnsøkonomisk å kunne forebygge og behandle smertefull bekkenløsning så effektivt som mulig.

Cirka 830 kvinner blir årlig uføretrygdet på grunn av alvorlige bekkenløsningsplager. I gjennomsnitt per år bruker kvinnen 1/3 av trygden sin til helsetjenester, behandling, hjelpemidler osv.

Kvinnelige toppidrettsutøvere har et tverrfaglig helseapparat fra første dag ved skade. De har ekstra forsikringer og derfor anledning til å kjøpe tjenester og ytelser i helsevesenet. Dette betyr at de tidligere kommer i gang med forebygging og behandling straks etter at skaden har oppstått. Slik burde det også være for kvinner med bekkenløsningsplager.

LKBs årsmøte 2009