LKB Hordaland 20 år
18. oktober kl 18.30 møttes 33 damer på Radisson SAS Hotell på Bryggen.
Mange hadde ikke sett hverandre på veldig mange år, andre hadde møttes uka før. Det alle i hvert fall hadde til felles, var gleden over å treffe hverandre, ukjente som kjente. Jeg, som er ny i denne sammenhengen, ble overrasket over hvor unge og friske og opplagte alle sammen var. Dette var tross alt møte i foreningen for skrangledamer, som mannen min kaller oss.
På gjestelisten stod flere æresgjester som dagens styre ønsket å gjøre litt stas på. Først og fremst var det de jentene som startet det hele og deltok i det første interimsstyret og det første valgte styret. Dessuten alle de øvrige styrelederne i de 20 årene LKB Hordaland har eksistert. Vi manglet dessverre flere jenter, men alle de tilstedeværende kom fram og fikk hver sin rose som en symbolsk takk for innsatsen. Disse var (fra venstre): Siv Jensen, Vibeke Amundsen, Nina Berge Låstad, Eva-Kristin Lein, Elisabeth Fosse, Eva Ravnan, Bjørg Kirkeli og Mona Waardal Hilton. Dagens leder, Line K. Losnegård fikk også selvsagt en rose, selv om hun ikke er med på bildet.
Stemningen var høy fra første øyeblikk, og den dalte aldri ned igjen. Taler ble holdt, og kommentarene fløy mellom gjestene i høyt tempo hele kvelden gjennom. Det hele startet med at Line K. Losnegård ønsket velkommen, før ordet gikk videre til kveldens toastmisstress Margaret Salamonsen.
Til god mat og drikke ble det holdt mange taler i løpet av kvelden. Line K. Losnegård holdt tale til ære for medlemmene og det arbeidet som har vært lagt ned i disse 20 årene. LKB Hordaland fikk også overbrakt en gratulasjonsbukett med nydelige blomster fra Hovedstyret i LKB.
De som var med på å starte LKB Hordaland hadde veldig lyst til å fortelle yngre krefter om hvordan dette kom i gang, og hva som foregikk i starten. Vi fikk høre om de første møtene som foregikk på stua til Bjørg Kirkeli. Denne var dekket med madrasser, slik at alle kunne ligge underveis. Morsomt å tenke tilbake på, men sikkert ikke veldig morsomt der og da ettersom madrassene var der av nødvendighet, og ikke for å skape morsomme historier for ettertiden. Viktig var også måten de fikk oppmerksomhet på for å skaffe mest mulig blest om saken. De greide å få ganske mye pressedekning, om det så var for de fantastiske t-skjortene sine, eller rett og slett fordi møtene på hoteller foregikk på senger. Felles for alle som var med fra starten var at de ønsket at foreningen skulle være unødvendig innen 10 år. Noe vi alle vet ikke har skjedd.
Vi var også så heldig å få med oss to fysioterapeuter som har betydd mye for mange av bekkenjentene. Kari Straume Haugland og Gro Elisabeth Togstad bidrar i det daglige med trening og behandling for gravide, og for de som er ferdig med den slags men fortsatt har smerter. Med muskler kan mye vondt fordrives, så disse to er viktige medspillere i hverdagen til mange skrangledamer.
En ting som brakte stor glede underveis var gamle fotoalbum med bilder fra den første tiden LKB Hordaland eksisterte. Gamle frisyrer og klesstiler skaper alltid gode/mindre gode minner, men felles er at de skaper jubel. Det er også gøy for oss som ikke var tilstede den tiden, å se hvor enormt mye arbeid som ble lagt ned i de første årene, og fellesskapet dem i mellom.
Et av dagens styremedlemmer, Mona Turøy, viste sitt sanne ansikt som sangskriver i denne forbindelsen, og kom opp med tre fengende sanger som ble sunget til stor jubel fra gjestene. Som vanlig når tiden går, og stolen blir hard, så må vi opp å stå. Det å sitte lenge av gangen er ingen god ide, heller ikke for spreke damer som møtes på fest. Og riktig nok, etter noen taler og god mat, begynte veggene å bli dekorert av damer i fine antrekk. Det beste med å henge langs veggene på et sånt arrangement, er at alle skjønner hvorfor du står der, og de fleste kommer på ett eller annet tidspunkt etter. Her ser vi (fra venstre) Jaspreet Ahluwalia, Anne Britt Fanekrog og Vibeke Amundsen.
Ettersom kvelden forløp seg, hadde mange stiftet nye bekjentskap, og andre frisket opp gamle. Vi så tårer og latter, alvorsprat og småprat, og ikke minst glade og fornøyde kvinner som feiret i lag med likesinnede. Gleden ved å arrangere slike sammenkomster, er å se hvor viktig det er for gjestene å møte hverandre, men også hvor viktig det er å fortsette det daglige arbeidet for å bedre hverdagen for skrangledamene. Dette er til viktig inspirasjon for sittende styre, og vi kommer til å fortsette det gode arbeidet vi gjør for de bekkenløse i Hordaland.
Takk for en hyggelig kveld alle sammen.